Det er noe eget tilfredsstillende ved a grave opp friske poteter fra sin egen hage. Poteten er en av de mest takknemlige vekstene du kan satse pa i norsk klima, og med noen enkle grep kan naasten hvem som helst lykkes. I denne guiden ga vi deg en praktisk og lettfattelig gjennomgang av alt du trenger for a dyrke poteter fra gronn til bord.
Velg riktig potetsorter for norske forhold
Det forste og kanskje viktigste valget du tar er hvilken sort du skal dyrke. Ikke alle poteter er like godt tilpasset norsk klima, og det er store forskjeller i smak, kokeegenskaper og veksttid mellom sortene. I Norge deles potetsortene gjerne inn etter veksttid: tidligsorter, halvtidlige sorter og seine sorter.
Tidligsorter som Berber, Arielle og Troll er klare til hasting allerede i juli og passer godt for korte vekstsesonger i Nord-Norge og andre kjligere strok. De er morkere og smaker nydelig nyhostet med litt smor og salt. Halvtidlige sorter som Asterix og Saturna har lengre veksttid, gir storre avling og er mer allsidige pa kjokenet. Senie sorter som Laila og Beate passer best i omrader med lang vekstsesong og gir store og smakfulle knoller som lagrer godt gjennom vinteren.
Er du nybegynner, er Asterix eller Beate trygge valg. Begge er lette a dyrke, gir god avling og er vant i norske hager over generasjoner.
Les ogsa: Dyrke poteter i bøtte på liten plass
Forbered settepoteter pa riktig mate
Settepoteter er spesialdyrkede poteter som er sertifiserte og friske for bruk som plante material. Det er sterkt anbefalt a kjope settepoteter fra godkjent leverandor fremfor a bruke rester fra matpoteter. Settepoteter er fri for sjukdommer og gir langt bedre oppspiring og avling.
Noen uker for planting er det lurt a grogroing, altsa la settepotetene ligge pa et lyst og kjolt sted slik at de danner korte, kraftige grodder. Groingen gir raskere oppspiring i jorda og et forsprang pa sesongen, noe som er verdifullt i Norge der vekstsesongen kan vare kortere enn lenger sor i Europa. Legg settepotetene med spireenden opp i et egg brett eller en flat kasse, og la dem sta i romtemperatur til lyset i to til tre uker.
Slik forbereder du jordet
Poteten er ikke spesielt kressen pa jord, men den trives best i losmoldet, naerringsrik jord med god drenering. Tett leire-jord kan fore til at knollene deformeres og at vannet blir staende, noe som oker risikoen for sodyr. Sandholdig jord med mye organisk materiale er ideelt.
Grav eller plog opp potet bedene om hosten eller tidlig om varen. Tilfor godt kompostert kompost eller husdyrgjodsel for a forbedre jordstrukturen og ooke naeringsinnholdet. Poteter er storforbrukere av naering, spesielt kalium og fosfor, og det loner seg a gjodslening grundig for planting. Unnga a bruke ferskgjodsel direkte, da dette kan fore til sykdommer. En pH pa 5,5 til 6,5 er optimal for potetdyrking.
Nar og hvordan planter du settepoteter?
Tidspunktet for planting er avhengig av klima og sort. En tommelfingerregel er a plante nar jordtemperaturen er minst 8 grader Celsius og risikoen for kraftig frost er over. I Sor-Norge er dette typisk fra midten av april til begynnelsen av mai. I Nord-Norge og fjellstrok plantes potetene gjerne i mai til juni.
Planting gjores ved a grave rader med 70 til 80 cm mellomrom. I radene legges settepotetene med spireenden opp, med 30 til 40 cm avstand mellom hver potet. Dekk dem med 8 til 10 cm jord. Stor avstand mellom plantene gir storre knoller, mens tettere avstand gir flere men noe mindre poteter. Etter planting kan du med fordel legge et lag med agrifilm eller fiberduk over bedet, saerlig ved tidligsorter, for a fremskynde oppspirringen og beskytte mot frost.
Stell og skjoetsel gjennom vekstsesongen
Nar potettoppene er 15 til 20 cm hoye, er det pa tide med det som kalles hypping. Hypping betyr at du hauger opp jord rundt stengelen paa planten. Dette gjores fordi knoller dannes paa den underjordiske delen av stengelen, og jo lenger understengel du gir planten, jo flere knoller kan den sette. Hypping hindrer ogsa at knollene blir gronne av lyseksponering, noe som gjor dem bitre og uspiselige.
Gjenta hyppingen to til tre ganger gjennom vekstsesongen med to til tre ukers mellomrom. Husk at groenne poteter inneholder solanin, et giftstoff, og aldri bor spises.
Vanning er viktig fra blomstring og frem til hasting. Poteten trenger jevn fuktighet for a danne knoller av god storrelse og kvalitet. Ujevn vanning, med perioder med torke etterfulgt av rikt regnvann, kan fore til at knollene sprekker innvendig eller faar ujevn form. Vann grundig og jevnlig i torkperioder, helst ved basis av planten og ikke pa bladene.
Gjodsel kan gis en gang tidlig i vekstsesongen, gjerne med et allsidig havegjoedsel. Unnga for mye nitrogengjodsel sent i sesongen, da dette gir kraftig bladvekst pa bekostning av knollene.
Vanlige sjukdommer og skadedyr
Potettorraate, foraarsaket av soppsoykdommen Phytophthora infestans, er den storste trusselen mot potetavlingen i Norge. Den sprer seg raskt i varmt og fuktig vaer og kan odelegge en hel avling pa kort tid. Symptomene er brunsvarte flekker paa bladene og stenglene. For aa redusere risikoen bor du velge resistente sorter, unnga a vanne paa bladene, og syte for god luftsirkulasjon mellom plantene.
Colorado-billa og potetsikaden er insektskadedyr som kan gi skade, men er relativt sjeldne i norske hager. Potetcystenematoder er en mer alvorlig trussel og forekommer i jord der det er dyrket poteter jevnlig uten vekselvekt. Skifter du potetbedet mellom ulike deler av hagen hvert ar, reduserer du risikoen for bade sjukdommer og skadedyr betydelig. En vekslovning pa minst tre til fire aar anbefales.
Hasting: Nar og hvordan
Tidligsorter kan du begynne a prove paa nar blomstringen er over og knollene har naadd onsket storrelse, gjerne fra midten av juli. For halvtidlige og seine sorter venter du til bladverket begynner a gulne og visne ned, noe som signalerer at planten har fullfort veksten og knollene er modne.
La knollene gjerne ligge i jorda i to til tre uker etter at bladverket er nedvisnet. Dette gir skallet tid til a herdes og gjor potetene bedre egnet for lagring. Grav forsiktig opp potetene med en hagegaffel fra siden av raden, ikke rett ned i midten, for aa unnga a stikke hull pa knollene. La potetene torkne paa overflaten i noen timer for du bringer dem inn.
Lagring av poteter
Riktig lagring er like viktig som selve dyrkingen for aa bevare kvaliteten. Poteter lagres best moerkt, kjolt og med god luftsirkulasjon. Ideell lagringstemperatur er 4 til 8 grader Celsius med hoy luftfuktighet. Kjellere og uthus er klassiske lagringsplasser. Unnga a lagre poteter i kjaoleskapet, da det for lavt temperatur omdanner stivelse til sukker og gir en soetlig smak.
Sorter vekk alle skadet, gronne eller sjuke knoller for lagring, da ett darlig eksemplar raskt kan oodelegge resten. Poteter lagres i papirposer, trekasser eller nett, aldri i lufttette plastposer. Sjekk lagringspotetene regelmessig og fjern eventuelle raatne knoller.
Med riktig stell kan potet en vokse og produsere rikelig og smaker utmerket pa bordet. Det trenger ikke vaere mer komplisert enn det. God dyrking!