Et plommetre i hagen er noe av det beste du kan investere i som hageentusiast. Nar treet forst har etablert seg og begynner a bjaere, kan du se frem til aarlige hoster av saftige, soete plommer som smaker adskillig bedre enn det du faar kjopt i butikk. Plommetreet er dessuten vakrere enn mange tror; det pryder hagen med et hav av hvite blomster om varen, gir behagelig skygge om sommeren og fargerike blader om hosten.
Likevel er det mange som nooler med a plante frukttraer fordi de frykter at det er komplisert eller at treet krever mye stell. I denne artikkelen viser vi at plommetreet er ett av de mer takknemlige frukttraerene du kan satse pa, og at du med noen enkle grep legger grunnlaget for mange ar med god avling.
Velg riktig plommesort for norsk klima
Det norske klimaet er krevende for frukttraer, og valg av sort er avgjorende for om treet overlever og gir god avling. Plommer deles gjerne inn i europeiske plommer og japanske plommer, og for norske forhold er de europeiske sortene klart best tilpasset.
De europeiske plommesortene som Opal, Victoria, Mallard og Edda er hardforeste og klarer norske vintre godt. Opal er en av de mest populaere sortene i norske hager og er kjent for sin rodfiolette farge, soete smak og gode hardforhet. Victoria er en klassisk engelsk sort med lyserod, saftrik frukt og rekke avling, men er noe mer kravfull enn Opal. Edda er avlet frem i Norge spesifikt for nordlige forhold og er et trygt valg for dem som bor i kjoligere strook.
Japanske plommer, som Santa Rosa og Methley, gir store og saftige frukter men er mer folsomme for frost og passer primiert i de varmeste kystomraadene paa Sor- og Vestlandet. Er du i tvil, velg Opal eller Edda. De er solide, paalitelige og gir god avling i de fleste norske hager.
| Sort | Farge | Modning | Hardforhet | Egnet for |
| Opal | Rodfiolett | Tidlig august | God | Det meste av Sor-Norge |
| Victoria | Lyserod/gul | Sen august | Moderat | Kyst og varmere strok |
| Mallard | Morkblaa | Mid-august | God | Gode jordsmonforhold |
| Edda | Blaasvart | Tidlig august | Svart god | Kjolige strook og indre strok |
| Jubileum | Gulfiolett | August | God | Syd- og Vestnorge |
Plassering: Slik finner du det ideelle stedet i hagen
Plommetreet er mer kravfullt nar det gjelder plassering enn mange andre frukttraer. Feil plassering er den vanligste arsaken til at plommetraer gir skuffende avlinger eller sliter med sykdommer. Det er derfor verdt a bruke tid pa aa finne den rette plassen i hagen foer du planter.
Sol og varme
Plommetreet trenger mye sol for aa blomste godt og sette frukt med hoy sukkerprosent. Velg en plass med minst seks til atte timer direkte sollys per dag. En soervendt vegg eller gjerde er ideelt, da murverk og treverk lagrer varme om dagen og avgir den om natten og gir et lunt lokalmiljo som strekker vekstsesongen. I kjolige strook av Norge kan en soervendt veggplassering vaere forskjellen mellom et traer som blomster hvert aar og et som blomstrer sparsomt.
Beskyttelse mot vind og frost
Plommetreet blomstrer tidlig om varen, gjerne allerede i april eller tidlig mai, og blomstene er svart folsomme for frost. Selv en lett nattefrost paa blomstringstidspunktet kan odelegge en hel sesongs avling. Velg derfor en plass som er beskyttet mot kalde nordlige og ostlige vinder, og unngaa lavtliggende omrader i hagen der kald luft samler seg om natten, de saakalte fromlommer.
En plass paa en svak syd- eller vestvendt skraaning gir naturlig kaldluftdrenering og reduserer frostrisikoen betraktelig. Dersom du bor i et omraade med sene vaerfrost, kan det vaere smart aa dekke treet med fiberduk paa kalde naetter under blomstringen de forste arene.
Avstand til andre traer og bygninger
Et fullvoksent plommetre kan bli 4 til 6 meter hoyt og like bredt, avhengig av grunnlag og sort. Sett treet minst 4 til 5 meter fra andre traer, hus og store busker. Tett planting forer til konkurranse om naering og vann, og reduserer luftsirkulasjonen slik at soppsjukdommer trives bedre. Om du oensker et lavere og mer haandterlig tre, kan du velge et tre paa svaktvoksende grunnlag, som gir et tre paa 2 til 3 meters hoyde.
Les ogsa: Klippe hekk: Når og hvordan bør du gjøre det?
Jord: Hva trenger plommetreet?
Jordkvaliteten er like viktig som plasseringen for aa faa et sunt og produktivt plommetre. Heldigvis er plommetreet relativt allsidig, men det finnes noen betingelser som er avgjorende.
Drenerring og jorstruktur
Det absolutt viktigste kravet til jord for plommetre er god drenering. Plommetreet taaler ikke aa staa med vaate roter over tid. Vannstagnasjon forer raskt til rotrot og kan drepe treet i lopet av en til to sesonger. Dersom hagen din har tung leirejord som holder paa vann, bor du enten drenere bedet, heve plantestedet med 20 til 30 cm ved aa fylle paa god jord, eller velge et annet tre.
Den ideelle jordstrukturen er lett til middels tung, moldrik jord med god lufttilgang til rotsonen. Sandholdig leirjord med mye organisk materiale er naaer det beste. Tilfor rikelig med kompost ved planting for aa forbedre bade struktur og naeringsinnhold.
pH og naering
Plommetreet trives best i jord med pH mellom 6,0 og 6,8, det vil si svakt sur til noyral jord. Dersom pH er for lav, som i typisk norsk skogsjord med mye humus, bor du tilsette kalkstensmel foer planting. Ta en enkel jordprove hos hagesenteret eller bruk et hjemme-pH-maalesett for aa sjekke tilstanden.
Treet trenger moderate mengder naering, og for mye nitrogengjoedsel tidlig i sesongen kan gi kraftig blastvekst pa bekostning av fruktsetting. Gjodsel med lavt nitrogeninnhold og hoyere kalium og fosfor, som et fruktgjoedsel, er et bedre valg. Gjodsel gis en gang om varen like for knoppsprett.
Slik planter du plommetreet riktig
Godt plantearbeid er halve jobben og gir treet det beste utgangspunktet for en lang og produktiv tilvarelse i hagen din. Fol disse trinnene for best resultat:
- Plant om varen saa snart jorda er arbeidbar og frostfaren er over, typisk april til tidlig mai, eller alternativt tidlig host i september
- Grav et plantehulet som er minst dobbelt saa bredt som rotkloppen og like dypt, rundt 60 til 70 cm i diameter og 50 cm dypt
- Bland den utgravde jorda med god kompost i forholdet 2 til 1 og legg litt i bunnen av hullet
- Sett treet ned slik at podestedet, det synlige hevningspunktet paa stammen der sorten er podet paa grunnlaget, sitter minst 5 cm over jordoverflaten
- Fyll att hullet med den blandede jorda og trampe godt inn uten aa skade roterne
- Sett ned en solid trebjelke som stoette og fest treet til denne med et mykt baand for aa hindre at vinden rokker det de forste arene
- Vann grundig etter planting, minst 10 til 15 liter, og legg et lag med barkflis eller kompost rundt stammen for aa holde paa fuktigheten og hemme ugrass
Stell gjennom aaret: Vanning, gjodsel og beskjaering
Vanning
Det forste og andre aret etter planting er vanning avgjorende for at treet skal etablere seg godt. Vann grundig og jevnlig i torkperioder, spesielt om sommeren, og sikt etter aa holde jorda jevnt fuktig men ikke vaat. Nar treet er godt etablert etter to til tre sesonger, klarer det seg i stor grad med naturlig nedboor i norsk klima. Under fruktutviklingen fra juni til august er jevn vanning likevel viktig for aa unngaa at plommene sprekker.
Gjodsel
Plommetreet gjodslenes en gang om aret, om varen like for knoppsprett. Bruk et balansert fruktgjoedsel etter doseringen paa pakken. Unge traer under etablering trenger litt mer naering, mens eldre, godt etablerte traer klarer seg med minimal gjodslening. Unngaa aa gi naering sent paa sommeren eller om hosten, da dette stimulerer vekst som ikke rekker aa modne foer frosten setter inn.
Beskjaering
Beskjaering er det stelletiltaket de fleste er mest usikre paa, men det er ikke saa komplisert som det kan virke. Maalet med beskjaering av plommetre er aa holde treet aapent og luftig, fjerne doede og krysspende greiner og stimulere til ny fruktsettende vekst.
Beskjaer plommetreet om varen, like etter at blomstringen er over og bladene begynner a sprette. Unngaa aa beskjaere om hosten eller vinteren, da plommetreet er spesielt utsatt for soppsoykdommen silverbladsyke som lettest smitter inn gjennom ferske sarsnittpaa i kalde og fuktige perioder. Fjern greiner som vokser innover i kronen, greiner som gnisser mot hverandre og alle doede eller skadede greiner. Klipp til ren, hvit ved og behandle store saar med saarbehandlingspasta fra hagesenteret.
Les ogsa: Klippe hekk: Når og hvordan bør du gjøre det?
Vanlige problemer og hvordan du loser dem
Selv med god stell kan plommetreet bli utsatt for sykdommer og skadedyr. Her er de vanligste problemene og hva du gjor:
Silverbladsyke
Silverbladsyke er den farligste soppsoykdommen for plommetreet i Norge. Den kjennetegnes ved at bladene faar et solvfarget, metallisk skimmer, og i alvorlige tilfeller dor grenene tilbake og stammen kan vise brunfarging innvendig. Soppen trenger inn gjennom saar og snittsteder, og smitter lettest om hosten og vinteren. Forebygging er viktig: beskjaer alltid om varen, bruk rene og skarpe redskaper, og behandle alle saar med saarbehandlingpasta umiddelbart.
Plommevikler
Plommevikleren er en liten sommerfugl hvis larver gnager seg inn i plommene og odelegger frukten innenfra. Du oppdager det gjerne foerst nar du biter i en plomme og finner en liten larve inne i stedet. Klebestrikker med feromonfelle rundt stammen fanger hannene og hjelper deg aa overvake og redusere populasjonen. Pluk opp og destruer alle falne plommer tidlig i sesongen for aa bryte syklusen.
Bladlus
Bladlus kan angripe plommetreet, spesielt unge skudd om varen. Et moderat angrep skader sjelden treet varig, men svart kraftige angrep kan svekke veksten. Spyl av bladlus med kaldt vann, eller bruk insektsaape som er godkjent for bruk paa frukttraer. Fugl og naturlige rovinsekter som marihoner holder bladluspopulasjonen nede i et sunnt hagekosystem.
Nar begynner plommetreet a bjaere?
Et nyttet sporsmaal fra mange nybegynnere er nar de kan forvente de forste plommene. Det avhenger av om du kjoper et pode tre eller et traeer fra fro, og av hvor godt etablert treet er.
De fleste podefraer plommetraer fra hagesenteret begynner aa sette frukt etter to til fire aar. De forste arene er avlingen liten mens treet bruker ressursene paa aa bygge opp rotsystemet og kronestrukturen. Fra ar fire til seks oker avlingen jevnt, og et fullvoksent plommetre i god kondisjon kan gi 20 til 50 kilo plommer pr sesong i gode aar. Eldre, veletablerte plommetraer i norske hager har vaert kjent for aa gi rikelig avling i 30 til 50 aar med enkelt arlig stell.
Oppsummering
Plommetreet er en vaerdig og langsiktig investering i hagen. Med riktig sortsvalg tilpasset klimalforhold, god plassering i sol og lunt, veldrenet jord og enkelt aarlig stell i form av vanning, gjodsel og vaarlig beskjaering, legger du grunnlaget for mange dekader med plommeglede.